På midten av 1900-tallet, med økningen i antall biler og akselerasjonen av urbanisering, økte forekomsten av trafikkulykker betydelig. Dette fenomenet har vakt omfattende bekymring for trafikksikkerhet rundt om i verden, og land har innsett det presserende behovet for å utvikle et enhetlig trafikkskiltsystem for å redusere misforståelser og ulykker forårsaket av inkonsekvente skilt.
Signeringen av Wien-konvensjonen om internasjonal veitrafikk i 1968 var en viktig milepæl i dette arbeidet. Konvensjonen har som mål å styrke internasjonalt samarbeid innen trafikksikkerhet og utvikle enhetlige trafikkregler og skiltstandarder for å forbedre sikkerheten og effektiviteten i veibruken. I denne sammenhengen trekant varselskilt ble offisielt anerkjent som et advarselsskilt, som symboliserer en advarsel om potensiell fare. Konvensjonen fastsetter at trekantvarselskiltet skal ha rød kant og hvit base for å sikre høy synlighet i ulike miljøer.
Designkonseptet til trekantvarselskiltet er basert på den menneskelige psykologiens respons på visuelle stimuli. Rødt er vanligvis forbundet med advarsler og farer, og trekantens skarpe form kan raskt tiltrekke seg oppmerksomhet. Denne utformingen sikrer at sjåfører raskt kan identifisere og reagere når de står overfor nødssituasjoner, og dermed effektivt redusere ulykkesfrekvensen.
Det internasjonale samfunnet øker også kravet om standardisering av trafikkskilt. Trafikkmobiliteten øker, noe som gjør reise over landegrensene mer vanlig. For å sikre at sjåfører fra forskjellige land kan forstå trafikkskilt på utenlandske veier uten hindringer, er de enhetlige standardene for trekantede varselskilt spesielt viktige. Gjennom standardisering kan sjåførene raskt tilpasse seg veier i forskjellige land, og dermed forbedre kjøresikkerheten.
